Hva er fritaksmetoden ved skatt i aksjeselskap (AS)?
Fritaksmetoden er skattereglene om når aksjeinntekter, utbytte og liknende inntekter fra selskap innenfor EU/EØS helt eller delvis er fritatt for ordinær beskatning så lenge gevinsten ikke tas ut på privat hånd. Gevinst på aksjer er skattefritt, mens tap på aksjer ikke gir rett til fradrag. Utbytte er skattefritt mellom selskap i konsern, mens 3% av utbyttet skal inntektsføres (skattlegges) utenfor konsern.
Av advokat Fredrik Farstad
Hva er fritaksmetoden?
Fritaksmetoden er skattereglene som bestemmer når gevinst på aksjer, utbytte fra selskaper og liknende inntekter fra selskap som er hjemmehørende i EU/EØS er helt eller delvis fritatt for skatt. Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning (dobbeltskatt) for arbeidende kapital. Reglene legger til rette for at overskudd kan investeres på nytt i samme selskap eller nye prosjekter, uten at det først skal betales skatt. Skatten skal først betales når pengene betales ut til en privatperson. Fritaksmetoden kan derfor ses på som en form for utsatt skatt.
Fritaksmetoden betyr i korte trekk at:
- Gevinst på salg av aksjer er skattefritt.
- Tap på salg av aksjer gir ikke rett til skattefradrag.
- Det skal betales skatt på 3% av utbytte fra aksjeselskap, i praksis kun 0,66% (22% av 3%)
- Hvis utbytte kommer fra et aksjeselskap i samme konsern, er utbyttet likevel skattefritt.
Fritaksmetoden gjelder for aksjeselskap, mens aksjonærmodellen gjelder for skattlegging av privatpersoner.
Les mer om holdingselskap og konserner.
Eksempelet i tegningen viser hvordan utbytte fra et aksjeselskap er skattefritt når utbyttet går til et annet aksjeselskap, mens det samme utbytte vil utløse skatt hvis utbyttet utbetales til en privatperson.
Hvilke selskap gjelder fritaksmetoden for?
Fritaksmetoden, eller fritaksmodellen som det også kalles, gjelder blant annet for:
- Aksjeselskap (AS)
- Allmennaksjeselskap (ASA)
- Stiftelser
- Foreninger
- Konkursbo
- Sparebanker
Fritaksmetoden gjelder ikke for privatpersoner. Fritaksmetoden gjelder heller ikke for selskap eller sammenslutninger som ikke er egne skattesubjekter. Det vil si at fritaksmetoden ikke gjelder for enkeltpersonforetak (ENK).
I prinsippet faller også selskap med deltakerfastsetting utenfor. Dette gjelder selskapsformer som ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA). Det er likevel fastsatt i skatteloven at inntekter som omfattes av fritaksmetoden ikke skal regnes med for selskap med deltakerfastsetting. I praksis vil fritaksmetoden gjelde også for ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA).
For mange er spørsmålet ofte om de skal eie aksjer eller eiendom privat, eller om de skal eie dette via et aksjeselskap. For andre er det klart at de skal ha et aksjeselskap, mens spørsmålet er hvordan de skal organisere eiendelene i en konsernstruktur. En av fordelene ved å gjøre investeringer via aksjeselskap er at du får utsatt skatt i form av fritaksmetoden.
Hvilke inntekter gjelder fritaksmetoden?
Fritaksmetoden gjelder i hovedsak utbytte og gevinst ved salg av aksjer. Inntekter som er knyttet til virksomhet (tjenesteyting) faller utenfor fritaksmetoden.
I tillegg gjelder fritaksmetoden for finansielle instrumenter som har et selskap som er omfattet av fritaksmetoden som underliggende aktiva. Hvis et norsk aksjeselskap har opsjon på aksjer i et annet norsk aksjeselskap, vil gevinst ved realisasjon av opsjonen være omfattet av fritaksmetoden.
Fritaksmetoden gjelder for utbytte og gevinst ved aksjesalg fra selskaper i EU/EØS, mens alle andre land faller utenfor. For eksempel vil utbytte fra et tysk aksjeselskap være omfattet av fritaksmetoden, mens utbytte fra et amerikansk selskap vil falle utenfor.
En viktig presisering er at fritaksmetoden bare gjelder lovlig utbytte fra aksjeselskapet. Hvis aksjeselskapet for eksempel har utbetalt utbytte utover rammene for den frie egenkapitalen, er utbyttet ulovlig i selskapsrettslig forstand. Konsekvensen er at fritaksmetoden ikke gjelder, og selskapsaksjonæren må eventuelt tilbakebetale utbyttet.
Hvor mye skatt er det på utbytte under fritaksmetoden?
Hovedregelen i fritaksmetoden er at det skal beregnes skatt på 3% av utbyttet. Med andre ord skal selskapsaksjonæren som mottar utbytte betale skatt bare på 3% av pengene som faktisk blir utbetalt.
Eksempel:
Et aksjeselskap mottar utbytte på 10 000 kroner fra et annet aksjeselskap i Norge. Under fritaksmetoden skal selskapet som mottar utbyttet bare betale skatt av 300 kroner.
Skattesatsen for utbytte er 22% (2023). Skatten som skal betales er da 66 kroner. I praksis skal det betales 0,66% skatt på utbytte mellom aksjeselskap.
Utbytte er skattefritt for selskap i konsern under fritaksmetoden
Utbytte fra aksjeselskap i konsern er skattefritt. Det skal derfor ikke beregnes skatt på 3% av utbyttet fra et datterselskap til et morselskap når selskapene er i konsern.
Når det gjelder skatt er det ikke nok å ha 50% eierskap for å etablere et konsern. For å være et konsern må morselskapet eie minst 90% av aksjene i datterselskapet, og kontrollere minst 90% av aksjene på generalforsamlingen. I utgangspunktet har den som eier aksjene også stemmeretten, men noen ganger kan andre ha stemmerett eller på andre måter rett til å bestemme hvordan noen skal stemme.
Det kan avtales i aksjonæravtale at en mindretallsaksjonær skal få bestemme for eksempel hvem som skal sitte i styret, selv om aksjeeieren ikke har flertall. Slike avtaler kan gjøre at det ikke anses et konsern i skattemessig forstand. Unntaket for utbytte mellom konsernselskap vil da ikke gjelde, og det må beregnes skatt på 3% av utbyttet.
Hvor mye skatt er det på utbytte under aksjonærmodellen?
Hvis du vil sammenligne fordelene og ulempene mellom å gjøre investeringer som privatperson eller via et aksjeselskap, er det relevant å se på skattereglene som gjelder for kapitalinntekter for privatpersoner.
Aksjonærmodellen er skattereglene for beregning av skatt på utbytte og gevinst på salg av aksjer for privatpersoner. Hovedregelen er at alle transaksjoner medfører en realisering av investeringen. All gevinst og tap skal derfor med i skatteoppgjøret.
Når du selger en aksje med gevinst, skal det beregnes skatt på overskuddet. Hvis du selger med tap, får du fradrag for tapet. Tilsvarende skal det beregnes skatt hver gang du mottar et utbytte.
Vi kan bruke utbytte som eksempel på hvordan aksjonærmodellen fungerer. Vi tar utgangspunkt i det beløpet du faktisk får utbetalt som utbytte. Fra utbyttet skal du først trekke fra skjermingsfradraget. Skjermingsfradrag betyr at du får fradrag (ikke skal betale skatt) på den rente eller gevinst du ville fått i “trygge” investeringer, f.eks. å sette pengene i banken. Poenget er å gi privatpersoner insentiv til å investere i aksjer.
Skjermingsfradraget baseres på observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid. Med andre ord følger rentene markedet. I en periode med høye og økende renter er skjermingsfradraget interessant. Dette gjelder spesielt hvis du har ubenyttet skjermingsfradrag fra flere år tilbake som du kan benytte samlet på et utbytte. Hvis utbyttet et år er mindre enn skjermingsfradraget kan du fremføre det resterende av skjermingsfradraget til senere år. I praksis legges mellomlegget til kostprisen.
Beløpet du står igjen med etter å ha trukket fra skjermingsfradraget, skal du oppjustere med en faktor som settes årlig. Poenget med oppjustering er å likestille skatten på lønn og kapitalinntekter. Når du har ganget utbyttet som er fratrukket skjermingsfradraget, med oppjusteringsfaktoren, har du beløpet du skal betale skatt på.
Utbytte
= Skattepliktig utbytte
I 2023 gjelder disse satsene:
- Skattesatsen er 22%
- Justeringsfaktoren er 1,72.
- Skjermingsrenten var for 2022 1,70%.
Samlet skatt på utbytte og aksjegevinst er inntil 31,68%, avhengig av hvor stort skjermingsfradrag du har rett på.
Eksempel:
Du kjøpte et hylleselskap fra Nytt Foretak AS i 2018 med aksjekapital på kr. 30 000. Våren 2023 ønsker du å utbetale utbytte til deg som aksjonær. Utbyttet skal være på kr. 50 000. Vi får dette regnestykket:
Utbytte du får utbetalt: kr. 50 000
- Samlet skjermingsfradrag kr. 1 497,51
= Utbytte før skattemessig oppjustering kr. 48 502,49
Beregningsgrunnlag for skatt kr. 48 502,51 * 1,72 = kr. 83 424,28
Til sist skal det beregnes 22% skatt av kr. 83 424,28 = kr. 18 353,34.
Forutsetning for fritaksmetoden at selskap i EU/EØS er reelt etablert
Fritaksmetoden gjelder ikke bare norske selskap. I utgangspunktet gjelder fritaksmetoden for selskap hjemmehørende i hele EU/EØS-området. Fritaksmetoden gjelder for eksempel når et norsk aksjeselskap har investert i et tysk eller italiensk selskap, men ikke hvis selskapet har investert i et amerikansk eller kinesisk selskap.
Det finnes likevel unntak. Det er i skatteloven oppstilt krav til at selskapet i utlandet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet. Også innad i EU/EØS er det ulik skattenivå i de ulike landene. For å unngå at selskap går på skatte-shopping i Europa, er det satt krav til at det må være en reell grunn til selskapet skal være etablert i et lavskatteland. Så lenge det er forretningsmessige grunner til at selskapet er etablert i det aktuelle landet, er hovedregelen at fritaksmetoden gjelder for det norske aksjeselskapet som har aksjer i selskapet.
Ansvarsfraskrivelse: Artiklene på denne nettsiden er ment til markedsføringsformål og kan være ufullstendige. Artiklene skal derfor ikke anses juridisk rådgivning. Nytt Foretak AS og deres ansatte fraskriver seg ansvar for eventuelle feil og mangler ved informasjonen i tekstene.