Fritaksmetoden er skattereglene om når aksjeinntekter, utbytte og liknende inntekter fra selskap innenfor EU/EØS helt eller delvis er fritatt for ordinær beskatning så lenge gevinsten ikke tas ut på privat hånd. Gevinst på aksjer er skattefritt, mens tap på aksjer ikke gir rett til fradrag. Utbytte er skattefritt mellom selskap i konsern, mens 3% av utbyttet skal inntektsføres (skattlegges) utenfor konsern.
Fritaksmetoden - skatteregler for aksjegevinst og utbytte fra aksjeselskap (AS)
Fritaksmetoden er skattereglene som regulerer når aksjegevinst, utbytte og liknende inntekter fra aksjeselskap helt eller delvis er fritatt for ordinær beskatning, så lenge gevinsten ikke blir tatt ut på privat hånd. Gevinst på aksjer er skattefritt, mens tap på aksjer ikke gir rett til fradrag. Utbytte er skattefritt mellom selskap i konsern, mens 3% av utbyttet blir inntektsført (skattlagt) utenfor konsern.
Av advokat Fredrik Farstad
Hva er fritaksmetoden?
Fritaksmetoden er skattereglene som bestemmer når gevinst på aksjer, utbytte og liknende inntekter fra visse typer selskaper er helt eller delvis unntatt ordinær beskatning. I et nøtteskall innebærer fritaksmetoden at inntekter på aksjer er unntatt beskatning når aksjeeieren er et aksjeselskap. Tilsvarende har aksjeeieren ikke fradragsrett på eventuelle tap. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er de viktigste selskapsformene som er omfattet av fritaksmetoden. I tillegg gjelder fritaksmetoden for tilsvarende utenlandske selskapsformer.
Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning for arbeidende kapital. Reglene legger til rette for at aksjegevinst eller utbytte fra en investering kan bli investert på nytt, uten at aksjeeieren først blir skattlagt. Det er først når pengene blir utbetalt til en privatperson at aksjeeieren blir skattlagt. Fritaksmetoden kan derfor ses på som en form for utsatt skatt.
Fritaksmetoden kort oppsummert:
- Gevinst på salg av aksjer er skattefritt.
- Tap på salg av aksjer gir ikke rett til skattefradrag.
- Det skal betales skatt på 3% av utbytte fra aksjeselskap, i praksis kun 0,66% (22% skatt på 3% av utbyttet).
- Hvis utbyttet kommer fra et aksjeselskap i samme konsern, er utbyttet likevel skattefritt.
Illustrasjonen viser hvordan utbytte fra et aksjeselskap i praksis er skattefritt når utbyttet går til et annet aksjeselskap, mens utbyttet vil utløse skatt hvis det blir utbetalt til en privatperson.
Hvilke selskaper kan benytte fritaksmetoden?
Fritaksmetoden gjelder blant annet for:
- Aksjeselskap (AS)
- Allmennaksjeselskap (ASA)
- Stiftelser
- Foreninger
- Konkursbo
- Sparebanker
Fritaksmetoden gjelder ikke for privatpersoner. Fritaksmetoden gjelder heller ikke for selskap eller sammenslutninger som ikke er egne skattesubjekter. Det vil si at fritaksmetoden ikke gjelder for enkeltpersonforetak (ENK).
I prinsippet faller også selskap med deltakerfastsetting utenfor. Dette gjelder selskapsformer som ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA). Det er likevel fastsatt i skatteloven at inntekter som omfattes av fritaksmetoden ikke skal regnes med for selskap med deltakerfastsetting (nettoligningsprinsipp). I praksis vil fritaksmetoden gjelde også for ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA).
Hvilke inntekter er omfattet av fritaksmetoden?
Fritaksmetoden gjelder i hovedsak utbytte og gevinst ved salg av aksjer. Inntekter som er knyttet til virksomhet (tjenesteyting) faller utenfor fritaksmetoden.
I tillegg gjelder fritaksmetoden for finansielle instrumenter som har et selskap som er omfattet av fritaksmetoden som underliggende aktiva. Ulike former for derivater kan derfor være omfattet. Hvis et norsk aksjeselskap har opsjon på aksjer i et annet norsk aksjeselskap, kan gevinst ved realisasjon av opsjonen være omfattet av fritaksmetoden.
En viktig presisering er at fritaksmetoden bare gjelder lovlig utbytte fra aksjeselskapet. Hvis aksjeselskapet for eksempel har utbetalt utbytte utover rammene for den frie egenkapitalen, er utbyttet ulovlig i selskapsrettslig forstand. Konsekvensen er at fritaksmetoden ikke gjelder, og selskapsaksjonæren må eventuelt tilbakebetale utbyttet.
Gjelder fritaksmetoden kun for norske aksjer?
Fritaksmetoden gjelder som hovedregel for utbytte og aksjegevinst fra selskaper i EU/EØS, mens andre land faller utenfor. Eksempelvis er investeringer i tyske eller italienske selskap omfattet av fritaksmetoden, mens utbytte fra et amerikansk selskap i utgangspunktet faller utenfor.
Fritaksmetoden kan også komme til anvendelse for investeringer i selskaper som er hjemmehørende utenfor EU/EØS. Dersom et norsk aksjeselskap for eksempel har et datterselskap i USA, vil utbytte være omfattet av fritaksmetoden dersom morselskapet beholder aksjene i minst 2 år. Unntaksreglene her er kompliserte. Jurisdiksjon, skattenivå, eierandel og hvor lenge aksjeeieren har eid aksjene av betydning for om den aktuelle aksjeposten er omfattet av fritaksmetoden.
Det finnes unntak også innad i EU/EØS. Dette gjelder selskaper som er registrert i lavskatteland. Norge anser et land for å være et lavskatteland hvis det er har et skattenivå som er mindre enn ⅔ av det norske, eller hvis det er listeført som et lavskatteland.
Inntekter på investeringer i selskaper skattemessig hjemmehørende i lavskatteland innenfor EU/EØS vil kun være omfattet av fritaksmetoden dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i det aktuelle landet. Tap på slike investeringer er derimot ikke omfattet av ordlyden i unntaket. Den praktiske konsekvensen er at tap på investeringen i lavskatteland innenfor EU/EØS er omfattet av fritaksmetoden - det vil si at det ikke er fradragsrett for tap på slike investeringer.
Hvor mye skatt er det på utbytte etter fritaksmetoden?
Hovedregelen under fritaksmetoden er at det skal beregnes skatt på 3% av utbyttet. Med andre ord skal selskapsaksjonærene som mottar utbytte beregne skatt bare på 3% av pengene som faktisk blir utbetalt.
Eksempel:
Et aksjeselskap mottar utbytte på 10 000 kroner fra et annet aksjeselskap i Norge. Under fritaksmetoden skal selskapet som mottar utbyttet bare betale skatt av 300 kroner.
Skattesatsen for utbytte er 22% (2024). Skatten som skal betales er da 66 kroner. I praksis er skatten på utbytte mellom aksjeselskap 0,66%.
Utbytte er skattefritt for selskap i konsern under fritaksmetoden
Utbytte fra aksjeselskap i konsern er skattefritt. Det skal derfor ikke beregnes skatt på 3% av utbyttet når selskapene er i konsern, for eksempel utbytte fra et datterselskap til et morselskap.
Når det gjelder skatt er det ikke tilstrekkelig å ha 50% eierskap for å etablere et konsern. For å være et konsern må morselskapet eie minst 90% av aksjene i datterselskapet, og kontrollere minst 90% av aksjene på generalforsamlingen. I utgangspunktet har den som eier aksjene også stemmeretten, men noen ganger kan andre ha stemmerett eller på andre måter rett til å bestemme hvordan noen skal stemme.
Det kan avtales i aksjonæravtale at en mindretallsaksjonær skal få bestemme for eksempel hvem som skal sitte i styret, selv om aksjeeieren ikke har flertall. Slike avtaler kan gjøre at det ikke vil være et konsern i skattemessig forstand. Unntaket for utbytte mellom konsernselskap vil da ikke gjelde, og det må beregnes skatt på 3% av utbyttet.
Hvor mye skatt er det på utbytte etter aksjonærmodellen?
Hvis du vil sammenligne fordelene og ulempene mellom å gjøre investeringer som privatperson eller via et aksjeselskap, er det relevant å se på skattereglene som gjelder for kapitalinntekter for privatpersoner.
Aksjonærmodellen er skattereglene for beregning av skatt på utbytte og gevinst på salg av aksjer for privatpersoner. Hovedregelen er at alle transaksjoner medfører en realisering av investeringen. All gevinst og tap skal derfor med i skatteoppgjøret.
Når du selger en aksje med gevinst, blir overskuddet skattlagt. Hvis du selger med tap, får du fradrag for tapet. Tilsvarende blir utbytte skattlagt.
Vi kan bruke utbytte som eksempel på hvordan aksjonærmodellen fungerer. Vi tar utgangspunkt i det beløpet du faktisk får utbetalt som utbytte. Fra utbyttet skal du først trekke fra skjermingsfradraget. Skjermingsfradrag betyr at du får fradrag (ikke skal betale skatt) på den renten eller gevinsten du ville fått i “trygge” investeringer, f.eks. å sette pengene i banken. Poenget er å gi privatpersoner insentiv til å investere i aksjer.
Skjermingsfradraget baseres på observert rente på
. Med andre ord følger rentene markedet. I en periode med høye renter er skjermingsfradraget interessant. Dette gjelder spesielt hvis du har ubenyttet skjermingsfradrag fra flere år tilbake som du kan benytte samlet på et utbytte. Hvis utbyttet et år er mindre enn skjermingsfradraget, kan du fremføre det resterende av skjermingsfradraget til senere år. I praksis legges mellomlegget til kostprisen.
Beløpet du står igjen med etter å ha trukket fra skjermingsfradraget, skal du oppjustere med en faktor som settes årlig. Poenget med oppjustering er å likestille skatten på lønn og kapitalinntekter. Når du har ganget utbyttet som er fratrukket skjermingsfradraget, med oppjusteringsfaktoren, har du beløpet du skal betale skatt på.
Utbytte
= Skattepliktig utbytte
I 2024 gjelder disse satsene:
- Skattesatsen for kapitalinntekt er 22%
- Justeringsfaktoren er 1,72
- Skjermingsrenten for 2023 var 3,2%
Samlet skatt på utbytte og aksjegevinst er inntil 37,84%, avhengig av hvor stort skjermingsfradrag du har rett på.
Eksempel:
Du kjøpte et hylleselskap fra Nytt Foretak AS i 2020 med aksjekapital på kr. 30 000. Våren 2024 ønsker du å utbetale utbytte til deg som aksjeeier. Utbyttet skal være på kr. 50 000. Vi får dette regnestykket:
Utbytte du får utbetalt: kr. 50 000
- Samlet skjermingsfradrag kr. 3 056,03
= Utbytte før skattemessig oppjustering kr. 46 943,97
Beregningsgrunnlaget er kr. 46 943,97 x 1,72 = kr. 80 743,62.
Til sist skal det beregnes 22% skatt av kr. 80 743,62 = kr. 17 763,60.
For mange er det et spørsmål om de skal eie aksjer privat, eller om de skal eie dette via et aksjeselskap. For andre er det klart fra starten at de skal ha et aksjeselskap, mens spørsmålet er hvordan de skal organisere selskapene i en konsernstruktur.
Nytt Foretak bistår med oppsett av holdingselskaper eller andre konsernstrukturer med mulighet for levering samme dag. Hvis du har noen spørsmål får du alltid rask tilbakemelding ved å ta kontakt på post@nyttforetak.no.
Ansvarsfraskrivelse: Artiklene på denne nettsiden er ment til markedsføringsformål og kan være ufullstendige. Artiklene skal derfor ikke anses juridisk rådgivning. Nytt Foretak AS og deres ansatte fraskriver seg ansvar for eventuelle feil og mangler ved informasjonen i tekstene.
Av advokat Fredrik Farstad