Anne Sofie Bjørkholt – om boligkrise, skatt og behovet for raske grep

Ja, det er en hyggelig beskrivelse synes jeg.

Vel, nå bruker jeg ikke kappe for jeg går sjelden i retten. Nei, altså … jeg tror jeg nokså nedpå som person, og ikke så veldig annerledes som privatperson enn som advokat. Ulikheten er nok at jeg er veldig effektiv på jobb, og synes det er bra å ha kontroll over prosessene, mens jeg på hjemmebane kan zoome ut og være en slappfisk.

Da leser jeg bøker, går turer, sykler litt og er sammen med venner og familie - helt vanlige ting

Det begynte med at jeg tok skatt som spesialfag på jussen. Den gangen skulle man jobbe i Finansdepartementet eller i Skattedirektoratet, og jeg fikk jobb i Skattedirektoratet. Det var en super første arbeidsplass med mange unge kollegaer. Så kom det en skattereform i 92–93 som vi jobbet mye med før den ble implementert. Da ble vi attraktive for advokatfirmaene, og de ringte og ville ha oss over. Jeg hadde ikke noen planer om å bli advokat, men når alle de andre begynte å bli advokater så tenkte jeg at det kan jo jeg prøve også.

Da begynte jeg i Wikborg Rein og var der ganske lenge, også som partner. Der jobbet jeg blant annet sammen med Stig L. Bech. Vi startet nesten samtidig i 1993. Så begynte han i BAHR etter noen år. Jeg syntes det var hyggelig å jobbe med ham, så da byttet jeg også etter en stund. Siden har det vært BAHR for meg, og jeg trives veldig godt.

Det er ganske varierende. Vi jobber jo med eiendom i vid forstand. Når jeg sier til folk at jeg jobber med eiendom, så tror jeg de tenker litt snevrere på det enn det egentlig er. Det er ikke bare leiekontrakter og bruksretter. Det går en del i transaksjoner. Det er gjerne her vi kommer i kontakt med dere, for da blir det gjerne behov for noen nye selskaper. Det er også mye mer, fra utvikling av nye kontraktstyper, samarbeid mellom det offentlige og private og store byutviklingsprosjekter.

Hvordan dagen blir, beror helt på hva vi har av saker. I en periode kan det være utrolig mye transaksjoner, slik som i 2021 da renta var lav. Nå er det færre kjøpere, og alt blir det mer sammensatt og «fiklete». Det er gøy det også. Folk blir litt mer kreative, og det blir desto mer stas når vi kommer i mål.

Vi har en fin avdeling med flinke folk, så jeg behøver ikke gjøre alt mulig selv. Jeg kan heller styre prosessene og gi innspill. Men hvis noe krever mer erfaring gjør jeg jo selvfølgelig mer selv. Jeg forsøker alltid å involvere yngre slik at vi får til en kunnskapsoverføring.

Ja, vi hadde et godt første halvår og har en god del på blokka for høsten. Det som krever litt erfaring, kreativitet og strategiske dialoger, synes vi det er veldig gøy å være med på.

Datasentre er svært aktuelt om dagen, og da blir det energijuss og teknologi i tillegg til eiendom. Det er alltid fint å utvide erfaringen.

Demografien skaper et stort behov for omsorgsboliger, og det er en annen trend. I 2030 er det flere eldre enn yngre. Mange kommuner har dårlig økonomi og trenger nye løsninger for å møte behovet. Det handler om eiendom, men også om mye mer.

Jeg har mange saker som jeg husker godt. Det er gjerne de sakene der vi fant en løsning til tross for utfordringer, eller vi utviklet noe nytt som var med å løse et samfunnsproblem. Et eksempel på dette er etableringen av Oslobolig i 2021, sammen med Oslo kommune, OBOS, NREP og Bane NOR. Oslobolig tilbyr deleiemodeller for å senke terskelen for å komme inn i boligmarkedet. Det var et nybrottsarbeid som de fleste er enige om at har blitt vellykket.

Vi bisto også KLP da de kjøpte en stor utleieboligportefølje fra Selvaag Utleiebolig tidligere i år. Det var også en fin og givende prosess. Vi har mistet mange utleieboliger i markedet de siste årene, og det har skapt et problem i mange byer. Da var det ekstra fint at en aktør som KLP tok over denne porteføljen og driver den videre.

Ja, det skyldes høyere renter og skatt. Økt formuesverdsettelse på sekundærbolig, kombinert med økt rente, gjør at det ikke lenger regner hjem å eie utleieporteføljer. Derfor er det flere av disse som selges ut som enkeltleiligheter og forsvinner fra utleiemarkedet. De som ikke kan kjøpe seg egen bolig mister leiealternativet. Og leieprisene drives opp.

Politikerne ønsker et velfungerende leiemarked, men verdsettelsen av sekundærbolig gjorde at det kollapset.

Det har blitt så dyrt å bygge at det blir vanskelig å få kjøpere. Da blir ikke prosjekter satt i gang. Økte byggekostnader har mange årsaker. En av dem er stadig nye tekniske krav. Mange av kravene er i utgangspunktet positive, men det er blitt mye, og det koster. Markedet har tidligere absorbert kostnadene fordi renten var lav. Det går ikke lenger.

Bransjeaktørene sliter fordi de ikke kommer i gang med bygging. Med lavere boligforsyning stiger prisene enda mer. Og aktører kan gå over ende. Da forsterkes problemene i neste runde.

Ja, det mener jeg det er grunn til å gjøre. De som ikke kan kjøpe, har heller ikke noe de kan leie. Og så presses de ut av byen. Da må de pendle, noe som tar tid og derved går utover tiden med familien, muligheten til å hjelpe barna på skolen og delta på idrettslaget. Det vil øke forskjellene i samfunnet.

I sommer skrev jeg i Estate at vi burde redusere momsen på nybygg. Et enkelt regnestykke viser at staten tjener dobbelt så mye som utbygger per kvadratmeter ny bolig . For en 70m² leilighet tjener staten nesten 1 million kroner i moms. Den kostnaden må forbrukeren ta. Når regjeringen sier de vil ha fart på boligbyggingen bør de samtidig se på sin egen inntektsside.

Nei, det er det selvsagt ikke. Men det er et samfunnsproblem hvis vi ikke kan tilby arbeidsfolk et sted å bo. Velferden består av bolig, jobb og helse. Hvis vi ikke kan tilby store deler av befolkningen dette, går det utover arbeidsmarkedet og familiene.

Jeg synes det er veldig bra at dette får oppmerksomhet og at regjeringen har satt seg ambisiøse mål. Vi må være kritiske til kostnadsdrivende krav. Det koster vesentlig mindre å bygge i Sverige, med gode krav der også. Vi må gjøre tiltak som monner – ikke bare skru litt her og der.

Mer penger til Husbanken er bra. Jeg synes man skal se på å redusere momsen på nyboligbygging, i hvert fall i en overgangsperiode, for å få byggestartene i gang. Det trenger ikke være permanent.

Reguleringsprosessene må bli mer effektive. Vi må se om vi kan få kvalitetsmessig byutvikling og bygge på kortere tid, til lavere kostnad.

Jeg synes det er bra produktutvikling. Det er godt tenkt, og det fungerer. De får en eierposisjon de har råd til i første omgang, og det hjelper flere inn i markedet. Erfaringen fra aktørene som tilbyr deleie er at folk kjøper seg opp relativt raskt.

Jeg tror disse modellene er kommet for å bli. Man kunne også tenke seg å endre utlånsforskriften, men der gjelder det andre hensyn som finansiell stabilitet. Men man bør vurdere å unnta gjeld til Lånekassen fra vurderingen, for den representerer en investering i inntektsevne.

Jeg tror det kan bli ganske mye spennende. Mye tyder på at vi er over det verste og at det nå går oppover. Noen sier at 2027 blir året det virkelig løsner. Så jeg får henge i noen år til slik at jeg får med meg neste opptur.

Så har vi hatt godt av at ikke alt har kommet av seg selv noen år. Vi må alle finne ut hva vi har å levere, og være målrettet, effektive, og kreative. Flinke folk vil alltid ha noe å gjøre.

Vær på tilbudssiden. Vær åpen for å prøve ting du ikke har gjort før. Du må gripe mulighetene. Vær modig – si ja hvis noen spør, eller meld deg selv. Ikke tenk for snevert. Da kan du fort gå glipp av muligheter.

Og ikke jobb døgnet rundt som livsstil. Det går fint å gjøre det i perioder når det trengs, men ikke hele tiden – da blir du lei.